ANDAKT 29. MAI
Pinsetanker inspirert av W.Stinissen.
"Jeg skal be Faderen" sier Jesus" og han skal gi dere en annen hjelper, som skal være hos dere for alltid, sannhetens Ånd". Joh. 14,16
Det greske ordet som Johannes bruker, "parakletos" betyr både hjelper og trøster. Den Hellig Ånd er sendt til oss både som hjelper og trøster.
Vi trenger alle hjelp og trøst gjennom livet. Livet er ikke lett for noen. Det finnes få ting i livet som vi mennesker er så enige om som akkurat det. Det er vanskelig ,mange ganger, å leve.. Når Jesus lover oss en hjelper og trøster må det være fordi han vet at vi ikke klarer av livet alene. Ikke alle av oss vil innrømme det. Selvsagt skal vi hjelpe og trøste hverandre. Men nok så ofte skjer det at vanskelighetene våre består av at vi plager hverandre og svikter hverandre i stedet for å hjelpe. Den hjelpen vi kan gi hverandre strekker ikke til. Derfor er det så viktig og så oppløftende nå i pinsetider å bli minnet om Ånden som Jesus lovet å sende oss.
I dåpen har vi allerede tatt imot ham. Og hvis vi hver dag i bønn åpner oss for å motta ham vil livene våre fornyes. Jesus har selv gått inn i den store hjelpeløsheten for at vi aldri skulle mangle hjelp.
Men. Ånden gjør oss ikke i første hånd sterkere. Han lærer oss i stedet å godta og si ja til vår egen hjelpeløshet.
"Ånden lærer oss å forstå at nettopp vår egen svakhet er vår store rikdom.....Gud kan ikke motstå et menneske som vet om sin nød og strekker sine armer opp mot ham" ( W. Stinnissen: I dag er Guds dag).
Får Ånden i denne pinsen lære oss at nettopp svakhet åpner en dør til Gud?
God pinse!
Birgitta
FREDAGSANDAKT 22.MAI
Det er vår! Ute utfolder naturen seg i all sin prakt. Jeg synes at det som vokser og gror denne våren appellerer litt ekstra sterkt til meg. Epletrærne blomstrer vakrere enn noen gang. Grønnfargene er så utrolig mange og fascinerende. Gåturer sammen med en liten gjeng seniorer på 1 eller 2 meters avstand betyr mye mer enn før. Gudstjenesteopplevelsen 17. mai i Skedsmo kirke sitter fortsatt i kropp og sinn. Coronakrisen har sannsynligvis åpnet mine øyne og skapt en ny våkenhet for livet. Men jeg vet. Ikke alle har mulighet til å gå turer. Ikke alle har helse. Ikke alle kan leve nå uten store bekymringer for økonomi . Og noen er rammet av stor sorg. Jeg vet. Og kirkens forbønn gjelder spesielt alle de som strever i denne tida.❤️
Kan jeg få minne deg som sliter om pinsen som vi snart går inn i? "Jeg skal be Faderen", sier Jesus,og han skal gi dere en annen hjelper,som skal være hos dere bestandig: sannhetens Ånd". Jesus vet at mennesket ikke kan leve på denne jord uten trøst. Sannhetens Ånd er trøsteren. Det betyr at Herren er nærværende hos deg og meg med sin trøst. Alltid. Uten Ånden er så mye døtt og livløst . Med ham blir allting levende. Uten Ånden er kirken kun en menneskelig organisasjon,med Ånden er kirken en levende organisme. Ånden er den makt som kan overbevise deg om at du er sett og personlig elsket av Gud med adgang til den daglige trøsten. Mange ganger uten at vi skjønner hvordan Han kan nå oss . Men så gjør Han det likevel for virkningen uteblir ikke.
God vår og velsignet pinsetid!
Birgitta
TIRSDAGSANDAKT, 19. MAI
MATT 4,17: VEND OM, FOR HIMMELRIKET ER KOMMET NÆR
Vi hører mye om skam for tiden Flyskam, Kjøttskam osv
Jeg liker ikke det ordet. Ganske enkelt fordi jeg ikke tror at skam er det som skal føre oss framover og får oss til å endre livsstil.
En natt hadde jeg en drøm. Jeg våknet sliten og nedtrykt. I drømmen møtte jeg mennesker som hele tiden fortalte meg hvor udugelig jeg var. Hvor lite jeg fikk til og hvor dumt alt jeg sa var.
Jeg skammet meg over at jeg var så udugelig. Da jeg våknet, var jeg preget av denne skamfølelsen og mistet frimodigheten før jeg skulle på jobb og fortelle om Jesus. Ikke noe bra altså. Jeg kom meg igjen før jeg gikk på jobben og fikk tilbake frimodigheten til å gå på talerstolen. Det hele bygde heldigvis bare på en drøm.
I etterkant har jeg tenkt på en annen persons drøm, nemlig Martin Luther King som i sin berømte tale sa:
I have a dream. Hans drøm fikk tusenvis av mennesker til å kjempe for en bedre verden og enda flere til å få tro på framtida.
Skam fører ikke til ny giv og nye krefter. Vi trenger kanskje litt skam for at det sosiale livet skal fungere, men for mye skam bryter oss ned. Når jeg skammer meg, får jeg lyst til bare å bli liggende under dyna og gjemme meg fra verden. Men det tjener ikke til det gode. Vi er skapt til gode handlinger og til å elske Gud, hverandre og oss selv.
Jeg ønsker ikke å påføres skam eller skamme meg over at jeg ikke lever på en riktig måte.
Skyld er noe annet enn skam. Jeg har en skyld over det gale jeg har gjort eller ikke gjort. Den kan være tung å bære, men Jesus forteller at denne skylden kan jeg få tilgivelse for. Det er tungt å leve med skyld. Og FØLELSEN av skyld går ikke automatisk bort selv om synden er tilgitt, men det er forskjell på å tape ansikt, måtte gjemme seg, og det å kunne få en ny start. Gud vil gi oss en ny start gang på gang. Tilgivelsen blir aldri brukt opp. Nåden er ny hver dag. Det er bra å være bevisst på hvordan vi lever livene våre og hvordan vi forvalter jorda. Jesus sier til oss også i vår tid: Vend om! Vi må endre oss, og det har vi alltid måttet. Vende om.
Vend om – Kom hit- Himmelriket er kommet nær. Vår redning i møte med både skam og synd er at Gud har kommet til oss! Han har bragt Guds rike, Himmelriket, til oss. Gud har kommet helt nær. Hans rike har kommet helt nær. Og med ham kom tilgivelse og oppreisning.
Så kan vi få kraft til å leve livet bedre dag for dag. Ikke fordi vi skammer oss, men fordi verden blir bedre av det og mennesker får bedre liv av det. Det er ikke flyskam som skal drive oss, men ønsket og å ta vare på den jorda Gud har skapt. Ønsket om at alle mennesker skal få mat og drikke, at folk ikke skal måtte flykte fra hjemmene sine. Det er ikke frykten for å tape ansikt som skal drive oss framover, men kjærlighet.
Vend om – for himmelriket har kommet nær! Vi trenger alle en himmel over oss for å leve på jorden, ja leve rikt og godt uten å trykkes ned av skam og synd.
Sokneprest Elisabeth Kristiansen
FREDAGSANDAKT 15. MAI
Om to dager er det 17.mai. I år blir feiringen annerledes.Uten barnetog. Sparsomt med korpsmusikk og begrensede muligheter til å møtes og feire.Men 17.mai blir det allikevel. Høytidelig flaggheising blir det. Nasjonalsangen vil bli sunget.
Også i år blir mange av oss rørt når "Ja vi elsker " blir sunget. Og glade. Men også urolige fordi verden og tilværelsen er så urovekkende. Hva er det som da blir vårt fokus? Kan vi fortsette å synge:"takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett". Mye blir annerledes. Men tenk om vi i år på tross av pandemien skal få ha ha vårt fokus nettopp på takken selv om det for noen er utfordrende nå? Vi er blitt så minnet om at ingenting i tilværelsen er selvfølgelig slik som mange av oss tenkte for noen måneder siden. Selvfølgelighet er en fiende til alt som heter takknemlighet. Vi takker ikke for det selvfølgelige. Gjør vi det? Det å takke er livets beste medisin. Vi har så mye å takke for .For dette fantastiske landet. For alle som i denne tiden har tatt et stort ansvar i samfunnsliv og ikke minst i helsevesenet. Alle de dyktige menneskene i dette landet. Alle de som har gått den ekstra milen. Alle de hjertegode! Vi blir alle litt gladere av å takke. Så skal Vi slippe å bruke troen til å gjøre Gud til vår nasjonale eiendom. Ingen nasjon har rett til å ta Gud til inntekt ene og alene for oss og vårt og våre.
Hør hva det gamle Israel fikk beskjed om! "For Herren deres Gud er Gud over alle guder og herre over alle herrer, den store mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke" 5. Mos.10,17...Det er en god påminnelse på en 17. mai.
Så får vi takke! Og vi får fortsette å be for land og folk og enkeltmennesker. For et privilegium!
God 17. mai. ❤️! Birgitta
TIRSDAGSANDAKT 12. MAI
NÅ ER VÅR TID!
Nå er vår tid, dere! Det er nå vi lever! Livet er skjørt og livet er sterkt. Gabriellas sång er en sang som sier noe om det:
Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått
Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bortom orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått
Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har
Ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till
Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar
Jag vill leva lycklig för att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag
Jag är här och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans
Jag vill känna att jag levt mitt liv
(Stefan Nilsson)
Kvinnen som synger sangen, har levd et vanskelig liv med en mann som har kuet henne og tatt fra henne troen hun en gang hadde på seg selv.
Vi som lever nå, deler vår tid sammen på jorden. Vi preger hverandres liv og oppfatning av oss selv. Noen folk bryter oss ned, mens andre bygger oss opp. Noen av oss er heldige som har foreldre, venner eller andre som gir oss kjærlighet om oppmuntringer. Andre er som denne kvinnen, omgitt av mennesker som gjør at de mister troen på seg selv og troen på at noen kan være glad i dem.
I Bibelen beskrives Gud som en god mor som ikke glemmer barnet sitt. En mor som ser på oss med kjærlighet. Et av de fineste bildene på dette leser vi hos profeten Jesaja i kap 49:
«Sion sier: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.»
Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg. Jeg har tegnet deg i mine hender.»
Gud ser på oss med kjærlighet som en kjærlig mor ser på barnet med øyne som viser barnet at hun elsker det. Denne kjærligheten kan gi mennesker tilbake troen på sin egen verdi og sitt eget liv. Vi mennesker kan også gi hverandre tro på vår verdi. Nå er vår tid til å gjøre det!
Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har
Ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till
FREDAGSANDAKT 8. MAI
"Fred midt i verdens angst".
Sitatet er hentet fra en rubrikk i Wilfred Stinissens bok: "I dag er Guds dag," Boken ble gitt ut år 2000. Stinissen var en kjent trosformidler tilknyttet Karmelitttbrødrene i Sverige. Jeg vil i dagens ord for dagen ta med deler av en av hans betraktninger. Hans beskrivelser av det som preger tiden han lever i kunne like godt ha vært skrevet spesielt i dagens krise. Slik skriver han: "Om vi spør mennesket hva som er deres dypeste og mest kontinuerlige følelse, tror jeg at mange ville svare: "Jeg er redd, jeg føler mye uro og engstelse." Angsten plager en stor del av oss mennesker. For den enkelte viser den seg ofte i nervøsitet,fysiske spenninger og søvnløshet. Enten vi vil det eller ikke så er vi alle barn av vår tid, og ingen av oss kan nok helt unngå denne verdens epidemien som angsten er. Ingen av oss kan heller lukke øynene for at det finnes alvorlige grunner til angst. Vi vet ikke hva verden er underveis til. Ikke rart at angsten skyller over menneskeligheten." Men Stinissen har mer å si. "Allikevel lærer Bibelen at det plagede, engstelige mennesket kan finne ro hos Gud, at Gud er en tilflukt og en borg i nødens stund og at Han er fredens Gud. Ved Jesu fødsel forkynner englene fred på jorden (Luk.2) Rett før Jesus forlater sine disipler for å vende tilbake til sin Far, lover han å sende dem sin fred.(Joh.14,27).
For den som i tillit overgir seg til Gud, finnes midt i angstens verden en vei til fred.
Den ytre, synlige verden kommer til å bli en fredens verden først den dagen da Gud skal skape en ny himmel og en ny jord (Åp.21,1). Men din indre verden kan allerede nå, dag for dag, alt mer bli gjennomsyret av Guds fred. Hvordan dette kan skje er vanskelig for oss å gripe med vår tanke. Men jo mer du vokser i tillit ,desto mer vil du erfare denne hemmelige og guddomlige fred." Så langt Karmelitttbrodern.
At vår indre verden, i motsetning til omverdenen vil kunne bli gjennomsyret av Guds fred er både utfordrende og løfterikt i denne tiden. Men tenk om det er mulig?
Gode og håpefulle tanker for dagen i dag og dagene som kommer!
Birgitta
TIRSDAGSANDAKT 5. MAI
Kan kriser også føre med seg noe godt? Gjør kriser at enkeltmennesker og samfunnet skjønner hva som er viktig og ikke, ikke minst fordi en da står sammen?
Spørsmålet ble stilt i Ulla Svalheims bokanmeldelse av romanen Ruth av Ingrid Tørresvold. Det spørsmålet er det mange som stiller seg i denne annerledes tiden. Kan også denne krisen føre med seg noe godt? Ikke alle vil kunne svare et utvetydig ja. Likevel. I Bibelens verden skjer det ofte at den levende Gud presser frem noe godt og meningsfullt ut av det som bare er vondt og meningsløst. Husker du Josef? Drømmeren og yndlingssønnen til patriarken Jakob. Forhatt og solgt av sine brødre som slave til Egypt hvor han raskt stiger i gradene og blir den øverste lederen. Gjennom sin posisjon redder han både Egypt og Israel fra hungersnøden. Han forsones med sine brødre og selv konkluderer han: "Det som var for meg så bittert er vendt til velsignelse" og " Dere tenkte ...ondt mot meg men Gud tenkte det til gode....så vær ikke redde, slik trøstet han dem og snakket vennlig til dem". Hvorfor ikke lese den fantastiske historien om Josef i 1Mos.50? Kanskje kan vi lære noe av den i den krisen vi nå gjennomlever? Og finne litt salve for sjelen og hvile for urolige tanker.
Herre, kom med din fred til våre urolige tanker! Og håp for nye dager!
Gode og vennlige tanker
Birgitta
TIRSDAGSANDAKT 28. APRIL
"Nei, nå går det på stumpene" svarte en av mine venner på mitt spørsmål om hvordan det går om dagen. For nå var det litet å glede seg til. Ingen steder å gå for å møte andre så nå var brakkesyken i ferd med å ta over. Og hva med troslivet nå? Det var jo så viktig for ham å kunne gå i gudstjenesten og delta i sosiale aktiviteter og ikke minst delta i nattverdfeiringen regelmessig. Tåleevnen var nå på bristepunktet. Jeg kunne vel ikke annet enn nikke litt gjenkjennende til hans utblåsning. Tror ikke det ville være lurt av meg som prest å komme drassende med skriftsted i denne situasjonenen. Men i mitt eget lønnkammer dukket profeten Habakkuk opp. Han beskriver sin tilværelse nok så nakent, men i den tidens språk.Hør her! " Fikentreet blomstrer ikke, oliventreeets høst slår feil og markene gir ikke føde, sauene er borte fra kveen og fjøset er tomt for fe". Det meste av det som ga hans liv mening og løft og innehold ser ut til å være fraværende. Men hvordan er det han fortsetter? Med mer elendighetsbeskrivelse? Nei! Hør hva han bryter ut i. "Men jeg vil glede meg i Herren,juble over min frelses Gud. Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene". Selv om alt dette er fraværende skal han ikke slutte å forholde seg til sin Gud. Han skal endog takke og juble. For meg ble det en opptur igjen å oppdage denne trassige profeten. For et sterkt trosuttrykk! Kanskje kan han få inspirere flere enn meg i denne tiden til å leve i denne " selv-om-ikke-troen". Slå opp i GT og les:
Habakkuk 3,17-19
Ha en best mulig tirsdag!
Hilsen Birgitta
FREDAGSANDAKT 24. APRIL
Johannes 10, 11-18
Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. 12Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. 13For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. 14 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. 16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
17 Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. 18Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»
Jeg hørte et intervju med Kong Olav en gang. Han ble spurt om hva han syntes om den nye bibeloversettelsen.
Diplomatisk som kongen var, la han seg ikke opp i diskusjoner om den. Men han sa med en latter: Det var greit å bli kalt et får, men at han var en sau, var verre.
Vi lever i en tid med behov for gode ledere. Ledere som vil det beste for folk og land. Det er viktig med ledere i krisetider. Og det er viktig med GODE ledere! Gode gjetere. I denne koronatiden har det norske folk satt sin lit til sine ledere med statsministeren i spissen. Tilliten er avhengig av at vi tror hun og de vil oss vel.
Jesus er den gode gjeteren som kjenner flokken sin og elsker den. Han blir hos oss i gode onde dager og han gir sitt liv for flokken.
Jesus vil ikke overta statsministerens lederrolle, men han ønsker å lede oss som borgere av Guds rike. Hans rike har kommet nær. Ja, det er midt i blant oss.
Den gode gjeter er sånn som en gjeter skal være. Han går med oss alle dager, i liv og i død.
TORSDAGSANDAKT 23.APRIL
Hvordan skal det gå med landet vårt? Med verden etter corona? Hvordan skal det gå med meg selv og mine? Er det bare en mørknende framtid som venter oss? Når vårt eget tankekjør setter inn for fullt er vi ganske forsvarsløse. Hvem henvender vi oss til da? En god venn kan være bra å ha da. Hun som parerte med å si: " Nå kjære prest må du stole på Gud! Hvem ellers?" Godt råd men ikke alltid så lett å ta til seg. I generasjoner har Bøkenes bok vært et sted å gå med tunge tanker. Så vil jeg gjøre i dag 23. april. Kanskje du vil slå følge? Hør! "Bakfra og forfra omgir du meg" står det i salme 139,5. Nå vil jeg prøve å ta Deg Herre på ordet. Bakfra og forfra. Gud bak meg. Gud ved siden av meg. Gud over meg.Gud under meg. Og Gud foran meg. "Forfra omgir du meg."
Du er foran meg. Du er foran oss alle. Foran! Og forfra! Hvis det virkelig er slik da tør jeg gå inn i fremtiden. Jeg trenger bare å se på deg Herre og dilte etter. Allerede i 1.Mosebok sier Herren til sine skapninger:" Frykt ikke,for jeg er ditt skjold". Skjold,det er sterke saker og det rigget soldaten opp foran seg for å beskytte seg mot fremtidens piler.
Dagens bønn: " Herre,la ditt skjold stå for mine øyne i dag! Foran meg. Kom til meg forfra og fra Din fremtid!"
De beste ønsker for dagen!
Birgitta❤️
TIRSDAGSANDAKT, 21. APRIL
"Hvordan har du det? Hvordan går det med deg og dine? Får du den hjelpen du trenger nå om dagen?"
Det har vært mye lettere å stille slike spørsmål til hverandre nå i corona krisen enn ellers.
Endog helt fremmede har det vært naturlig å spørre. Selv fikk jeg spørsmål om hvordan jeg hadde det fra en helt ukjent tenåringsgutt i butikken. Nå er min helsesituasjon god, jeg får all den hjelpen jeg skulle trenge ellers også. Tror heller ikke at jeg så spesielt hjelpetrengende ut selv om jeg hører til gruppen eldre. Likevel spurte han. Og det var godt å få det spørsmålet. Å bli sett er viktig for oss alle og kanskje spesielt nå i denne tida. Det som gjorde meg ekstra glad var tanken som slo meg; nå har likefotsomsorgen fått bedre levekår her blant oss (selv om prisen vi betaler er høy). Noen trenger å bli tatt hånd om av andre. Selvsagt. Men alle trenger vi å bli sett og bli møtt med en godhet som gis på likefot uten at en blir direkte tatt hånd om. Alle trenger vi også å være selvhjulpne.
Men så er det uendelig godt både å få gi og ta imot godhet. Nå smiler vi til hverandre når vi går på tur. Så fint! Når godhet deles er vi mest menneskelige. Så hvor kommer da denne lysten fra til å være god?
Også i dag vil jeg minne deg på hemmeligheten bak all godhet og kjærlighet."Vi elsker fordi Gud elsket oss først". 1 Joh.4,19. Den kilden går aldri tom!
Ønsker deg en dag med mye godhet! ❤️❤️❤️❤️
Hilsen Birgitta
MANDAGSANDAKT, 20. APRIL
Tomas – tvileren?
Joh 20, 24-29
"Men en av de tolv, Tomas (tvillingen), var ikke sammen med dem da Jesus kom. De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro! Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror."
Thomas var realist. Han trodde ikke på alt han hørte. Han tok ikke alt for god fisk. Han måtte sanse det. Stikke fingeren i siden til Jesus. Er du en sanser?
Jeg kjenner meg igjen i Tomas. Gi meg håndfaste bevis, så skal jeg tro. Men da er det jo ikke tro, men viten. Hva er egentlig tro? Jeg tenker at å tro er å satse på at noe er sant. Vise tillit. Jeg kan ikke vite, men jeg kan velge og satse.
Elisabeth Kristiansen
FREDAGSANDAKT 17. APRIL
Jeg har flere ganger vært og sett på Prøysenstua på Ringsaker.
Det er rørende å se den lille stua hvor Alf Prøysen vokste opp.
På dette stedet levde de tankene som senere ble sanger som har betydd så mye for meg og mange andre. En av de fineste tekstene han skrev, synes jeg er «Du skal få en dag i mårå». Det er blitt meg fortalt at denne teksten ble skrevet dagen etter at moren til Alf Prøysen døde. Hun strevde med tanker om hva som kommer etter at vi dør. Hun var redd for at hun ikke hadde levd godt nok. Prøysens tekst snakker om blanke ark og reine og ubrukte dager. En nydelig beskrivelse av tilgivelse og nåde. I møte med den ukjente framtida som døden innebærer, er nåden det håpet som gir trygghet. Alle mennesker trenger håp. Det gjelder også mennesker som ligger for døden. Håpet om at nåden og en ny start gjelder, også i slutten av livet, er noe å leve på og dø på.
Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei.
Hæin skulle tegne Babylon, men lærer'n hæin sa nei,
hæin ød'la hele arket, hæin var tufsete og dom,
men så hørte hæin et sus som over furukrona kom...
(ref.)
Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel,
og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går
og da får du det så godt i mårå kvell,
og om du itte greie det æilt er like trist
så ska du høre suset over furua som sist.
Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel.
Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei.
Han hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa nei.
Og hæin gret i ville skauen "detti blir min siste dag".
Men da kom det over furua det såmme linne drag:
(ref.)
Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel,
og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går
og da får du det så godt i mårå kvell,
og om du itte greie det æilt er like trist
så ska du høre suset over furua som sist.
Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel.
Og nå er gutten gift og går og slit som folk gjør flest.
med småbruk oppi Åsmarken der kjerringa er hest.
Og hæin suns det blir for lite gjort og streve titt og trutt
og trøste seg med furusus når dagen blir for stutt-
(ref.)
Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel,
og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går
og da får du det så godt i mårå kvell,
og om du itte greie det æilt er like trist
så ska du høre suset over furua som sist.
Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel.
Hilsen sokneprest Elisabeth Kristiansen
TORSDAGANDAKT, 16.4
"Alt blir bra. Stronger together. Jeg tror det går bra til sist. Bry deg! Skap minner sammen. Love." Og så en masse hjerter......❤️❤️❤️❤️❤️
Slike fine oppmuntringer kan vi lese på Martine E. Gravlunden flotte og fargerike skilt som er plassert rundt om på Romerike disse dager.
Så utrolig fint! Så fint med denne felles godheten som vi mennesker får lyst til å dele med hverandre i disse dager. Vi ser mye av denne godheten om dagen. Og vi takker og smiler til hverandre og gleder oss.
Jeg kan ikke la være å spørre igjen og igjen. Hvor kommer denne lysten til å oppmuntre og gjøre andre godt? Hvor er kilden?
Gamle Paulus er ikke i tvil. I noe av det fineste som noensinne er skrevet ned i verdenslitteraturen (1.Kor.13) skriver han.
"Om jeg taler med menneskers og englers tunger,men ikke har kjærlighet,da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle....Kjærligheten søker ikke sitt eget...den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt....
Kjærligheten tar aldri slutt...så blir de stående disse tre,tro, håp og kjærlighet..men størst blant dem er kjærligheten."
All godheten har sin kilde i Gud selv. " vi elsker fordi han først har elsket oss" kan vi også lese i Bøkenes bok.
Og det beste er at at den kilden aldri blir tom. Stadig vekk får vi hente nytt påfyll. Den er att på til tilgjengelig for oss alle. Hurra!!❤️
Ønsker deg all mulig godhet denne fjerde påskedagen!
Klem fra Birgitta
TIRSDAGSANDAKT 14.4
Kristen tro er noe av det mest trassige som finnes. I denne påsken, midt i den absurde korona tilværelsen vi opplever nå har kirken, riktignok digitalt, sunget på nytt og på nytt; "Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid,den har oss givet lyset og livet" Kan det være sant? Nei ikke alle sorger! Men den mest eksistensielle av alle. Nemlig den at død og grav og forgjengeligheten skal få det siste ord. Den sorgen har den Oppstandne Kristus slukket en gang for alle.
Når Han tværet av seg likklærne på 1.påskedags morgen brøt Han den sterkeste av alle lenker på jorden. Dødens lenker. Og da gjelder det vel alle de andre mindre lenkene også? Gjør det ikke det? ! Det er vår trassige tro. Og mer! Da gjelder også Hans løfte om å være med oss alle dager og alle slags dager. Også i dag! Liv Nordhaug snakker i en av sine salmer om himlens liv som er plantet hos oss fra før og som vi kan få oppdage på nytt.
"Når tvilen herjer dine hegn og dine hager,
Så vårens vekster rives opp og dør,
da kan du se at noe fortsatt spirer,
et himlens liv som er blitt plantet før"
Velsignet dag med håp og trassig tro!
Hilsen Birgitta
ONSDAGSANDAKT 8.4
Peter
Jeg synes det er fint å følge Peter i påsketiden. Det slår meg ofte at han både er imponerende og samtidig veldig vanlig. Det er noe av det fine med mennesker i Bibelen. Det er så mange vanlige folk som påtar seg store oppgaver. Det inspirerer meg!
Peter var nok høyt oppe på palmesøndag. Hans gode venn og lærer ble hyllet! Det var mange som ville ha han til konge! Det må ha vært uvirkelig og stort. Så på skjærtorsdag forteller Jesus at han skal dø. Så meningsløst det må ha vært å høre på det. De feirer måltid sammen og Jesus vasker føttene til disiplene sine. Det må ha vært en sterk kveld. Peter vil så gjerne redde Jesus fra det som skal skje.
Kvelden munner ut i en ny dag som blir tøff og hard. Peter som var så stolt av Jesus og så glad i Jesus, han svikter vennen sin. Han nekter for at han kjenner han, at han vandret sammen med han. Peter ville redde Jesus, men ender med å fornekte han.
Jesus dør langfredag og disiplene er redde. Alt må ha føltes så meningsløst. Jesus snakker om tilgivelse før han dør. Tenkte Peter at det var ord til han? Så på påskedag kommer kvinnene fra graven og forteller at Jesus ikke lenger er i graven. Det må ha vært et sjokk og samtidig håpefullt.
Peter får møte sin gode venn igjen. Jesus lager mat til han og de andre disiplene mens de er ute og fisker. Peter er tilgitt og blir gitt nye store oppgaver. Den feige Peter blir frimodig og en av kirkens martyrer.
Det å følge Peter på veien gjennom påsken er en sterk vandring. Hvordan ville jeg ha oppført meg?. Peters vandring forteller om svik og nåde, eller om kyrie som Bjørn Eidsvåg har skrevet.
Bjørn Eidsvågs "Kyrie" - lytt til sangen på youtube her og på Spotify her
Du låg skjelvande av angst på kne
Og svetten rant som blod
Og venene du hadde med
Dei som i største ro
Dei svikta då du trengte dei
Du hadde gitt dei alt
Dei valde minste motstands vei
Og svikta då det gjalt
Og eg har tenkt det sko 'kje eg ha gjort
Eg sko ha kjempa saman med deg
Holdt rundt deg og tørka svetten bort
- Gjort ka eg kunne for å gle deg.
Dei dømde deg te død og pine
Spotta deg og lo
Og ein av dei du kalla dine fornekta og bedro
Han svikta då du trengte han
Du hadde gitt ham alt.
Han var ein veik og vesal mann
Som svikta då det gjalt.
Men eg vet at eg og svikte
Fornekte og bedrar
Eg gjer'kje det eg v et eg plikte
- Eg e hjertelaus og hard.
E likasel for andres nød
Ofte blind for venners sorg
Ka bryr det meg dei andres død
Min kulde e så fast ein 'borg.
Likavel e du lika gla' i meg
Tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappå di av deg
Og tar te å vaska beina mine
Likavel e du lika gla' i meg
Tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappå di av deg
Og tar te å vaska beina mine
Elisabeth Kristiansen
TIRSDAGSANDAKT 7.4
Salmedikteren Svein Ellingsen døde i helgen. Han har skrevet mange flotte salmetekster. Svein satte ord på menneskers lengsler og følelser sånn at folk følte seg berørt. Her er hans mektige påskesalme, «DØDEN MÅ VIKE FOR GUDSRIKETS KREFTER».
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død er vår Herre i dag!
Kristus, du lever og står ved vår side
her hvor vi rammes av jordlivets slag.
Selv om vi føler oss svake i verden,
bærer vi med oss et grunnfestet håp:
Livets oppstandelse påskedagsmorgen,
underet skjedde på ny i vår dåp.
Livet og døden, ja, alt er forvandlet!
Dåps-vannet gjenspeiler regnbuens pakt.
Troen er gitt oss: Guds rike skal seire!
Mørket som binder oss, mister sin makt.
Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Engang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden bli frigjort fra fiendens bånd!
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Livet er gjemt i et jord-dekket frø.
Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.
Se i oppstandelsens lys skal vi dø.
Lytt til sangen på youtube her
MANDAGSANDAKT 6.4
Ord for dagen i den stille uken:
I Vårt Land kunne vi lese sist fredag."Den kristne tradisjonen er full av fortvilte rop til Gud i krisetider. Når meningsløse katastrofer og lidelser rammer oss, vender vi oss mot Gud i et desperat håp om hjelp. Dramaet i den stille uke som vi nå går inn i, understreker dette med full kraft. "Min Gud,min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" var det siste Jesus sa på korset."At selv Jesus slapp fortvilelsen løs og at den kristne tradisjonen har villet forvalte dette vitnesbyrdet, sender et tydelig signal: Gud er IKKE håpet om at lidelsen skal forsvinne. Han er HÅPET som er med deg GJENNOM lidelsen."
Ja så er det! Gud er med oss i lidelsen og gjennom lidelsen.
Gjennom langfredagens mørke og fortvilte rop. Men så kommer det en 1. Påskedag! Med lys og med seier over død og grav og alt dette vonde.
Det er vår tro også nå!
Bønn: "Herre hold oss fast i denne tro".
Smittefri klem fra Birgitta
FREDAGSBØNN 3.4
Det var en morgen her jeg våknet opp og kjente på mismot. Jeg hadde ikke lyst å stå opp, og den varme dyna var plutselig mye mer enn bare en beskyttelse mot kulden i rommet. Gårsdagen hadde ikke blitt som jeg hadde håpet. Oppsummeringen kvelden før hadde vært; det blir sikkert bedre i morgen. Det hadde vært en dag der det hadde vært vanskelig å kombinere hjemmekontor med hjemmebarnehage. Jeg hadde hatt for lite tålmodighet med barna, og når de var i seng hadde jeg bare sunket ned i sofaen,uten å gjøre noe mer resten av dagen. Dommen over meg selv var klar og hard; ikke god nok.
Neste morgen ble jeg liggende å tenke litt, så kom en ny tanke til meg. Når til og med Gud ikke fordømmer meg (Joh 8.11), så skal ikke jeg fordømme meg selv. Jeg reiste meg opp og startet dagen litt nølende. Før jeg hadde kommet ut av rommet kom en sang til meg, og jeg begynte å synge på en salme jeg ikke har sunget på flere år.
«O, Jesus, åpne du mitt øye så jeg kan se hvor rik jeg er», av Lina Sandell.
Se hele teksten til salmen her.
Lytt gjerne til salmen på Youtube, eller på Spotify.
Det var utrolig at den skulle komme til meg i dette øyeblikket, for teksten ble som en bønn jeg kunne be, og en sannhet jeg fikk hjelp til å se. Det var en glede og sannhet i teksten som fanget oppmerksomheten min. Hemmeligheten tror jeg lå i selve budskapet, og gleden lå i at den minnet meg på alt jeg har fått, helt ufortjent fra min himmelske Far.
Jeg tror at det i denne salmen ligger en nøkkel til evangeliet, og når mørke skyer vil dekke meg, kan jeg be sangens siste vers:
«O Jesus Krist, forøk meg troen
at jeg må se min herlighet,
og aldri, aldri glemme kronen
du har beredt fra evighet!»
Jeg håper denne salmen kan være til velsignelse for deg også, i dag og dagene som kommer!
Mvn diakon Karin Oyenuga
TORSDAGSBØNN 2.4
Det står skrevet i 1. Kor 13: Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten!
På bildet ser dere mitt favorittemblem. Det har et kors, et anker og et hjerte. Tro, håp og kjærlighet!
Det er mitt symbol i denne spesielle tiden vi nå lever i.
Troen på at det er en som bærer meg gjennom alt, kjærligheten han har til oss og vi har til hverandre
og håpet om en bedre framtid.
Jeg er ikke optimist, men jeg er håpefull. Jeg håper på en bedre framtid for oss alle.
Dette symbolet ønsker jeg også at skal følge meg etter at denne tiden er over.
Troen på en som er større enn meg. Troen på at han elsker meg og at han har bedt oss om å elske hverandre. Og håpet om at det går bra til slutt.
I disse dager tegner barn over hele verden regnbuer og klokkene ringer fra kirkene om håp. Det er godt å se og høre.
Med vennlig hilsen Elisabeth Kristiansen
TIRSDAGSBØNN 31.3
Nå er mange av oss engstelige og redde. Normalt i den krisen vi nå befinner oss i. Men så har også angsten tendens til å gjøre oss blinde for situasjonen og for hverandre. Så hvor skal vi gå med alt dette? Det vi opplever nå aktualiserer behovet for noe større enn oss selv og en slags mening i det meningsløse som rammer en hel verden.Er der noe vi kan forankre våre liv i?
Hva med de evige ordene i Bøkenes bok? Også denne dagen. Les hva gode gamle Paulus konkluderer med! Kan noe av dette gi deg litt hvile for tanken I dag?
"For jeg er viss på at verken død eller liv,verken engler eller krefter,verken det som nå er eller det som kommer,eller noen makt,verken det som er i det høye eller i det dype,eller noen annen skapning,skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus vår Herre."
Rom. 8,38-39. Kanskje skulle du lese det en gang til?
Gode ønsker for dagen!
Birgitta Valnes
MANDAGSBØNN 30.3
Jesus sier i Joh 14:
I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt at jeg går og vil gjøre istand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort istand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.
Jeg har i 13 år sunget i kor sammen med mennesker med utviklingshemming. Å synge i kor er sunt og det gir fellesskap og glede. I kor kan vi også se ting sammen. Ta feks salmen «Som når et barn kommer hjem om kvelden og møter en vennlig favn». Gøte Strandsjø skrev teksten og mot slutten står det: «Det var en plass i Guds store rom, en plass som lenge ventet meg. Og jeg kjente: Her er jeg hjemme...». Noen av mine korvenner synger «feil» tekst på denne vakre salmen. Og salmen blir enda finere. De synger «Det var en plass i Guds store rom, en plass som lengtet etter meg».
Den som noen lengter etter, er elsket. Vi er elsket og etterlengtet. Vi kommer hjem til noen som lengter etter oss. Det er fint, det! Ikke rart koret liker å synge denne sangen.
Elisabeth Kristiansen, sokneprest i Rælingen
FREDAGSBØNN 27.3
"Vær ikke redd" ! Fra Bøkenes bok.
Et ord for hver dag hele uken. Kan det være ord i rett tid for oss alle i denne krevende tida?
Vær ikke redd .....Jeg er ditt skjold. 1 Mos.15,1
Vær ikke redd,for jeg er med deg! 1 Mos.26,24
Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem...5.Mos. 31,6
Vær Ikke redde for dem.Tenk på Herren. Nehemja 4,14
Vær Ikke redd og mist ikke motet.Jes.7,4
Frykt ikke for jeg er med deg.Vær ikke redd for jeg er din Gud.Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe. Jes.41,10
Frykt ikke! Jeg er den første og den siste. Og den levende. Joh. Åp.1:18
Sjekk ut om noe av dette kan lande hos deg og gjøre deg godt !
Blessings!
Med varme hilsner
Birgitta Valnes
TORSDAGSBØNN 26.3
Jesus ber i Joh 17, 23b: Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
Når jeg står ved en kiste i gravferd og skal si noen ord, så hender det av og til at jeg føler meg så dum. Det hender jeg mister selvtilliten og tenker: Hvem er jeg som sier dette? Hva er det jeg sier? «Kjærligheten er sterkere enn døden», kan jeg si. Og så sniker uroen seg inn over meg. Hva vet vel jeg om det? Jeg forteller unge mennesker at Gud elsker dem sånn som de er. Har det noen betydning? Jeg kjenner meg igjen i denne gamle sangen av Bjørn Eidsvåg:
Her e gråt og her e klage
Her e bitterhet og nød
Her e sjukdom, her e plage
Her e auer fylt av død
Her e folk med depresjonar
Her e folk så djupt fortvila
Dei e uten illusjonar,
Og kan'kje lenger smila
Og me flyr rundt og grine med
Og prøve' å få opp motet
Me snakke om håp og fred
Og trur på orden i alt rotet
Me seie: Gud e glad i oss
Forstår ikkje at me tør det
Me seie: Midt i sorgen møte han oss
Forstår de'kje sjøl, men me gjør det
Eg lure på om det e klovnar me e
Te allmenn lått og løye
Men får me sjå et lysglimt av og te
Så får de'kje vær så nøye
Meiningsløyså e bunnlaus
Alt e så absurd
Håpet synes grunnlaust
Gleda blir sjeldan spurd
For smil og varme tankar
Blir tatt av ein kjølig bris
Og et angstfylt hjerta så bankar
Fryse så lett te is
Men me gir oss ikkje uansett
Me prøve å få opp motet
Sjøl om angsten gjør oss kald og svett
Trur me på orden i rotet
Me seie: Gud e glad i oss
Forstår ikkje at me tør det
Me seie: Midt i angsten møte han oss
Forstår de'kje sjøl, men me gjør det
Og får me sjå eit ishjerta så smelte
Eller hørra ein statue le
Eller får me sjå eit forsvarsverk så velte
Og eit levande menneske bak det
Eller får me kjenna varmen strømma på
I eit rom der det før va kaldt så is
Eller sjå ein nerslått reisa seg og stå
Så rak og stolt på kongevis
Ja, då e det det samma om det e klovnar me e
Te almenn lått og løye
Når me får sjå mirakler som det
Då får det'kje vær så nøye
Håp er viktig! Å spre håp og trøst kan være å gi liv og glede. Det er det samme om vi noen ganger føler oss som klovner. Ordet om Guds kjærlighet, om nåden og om tilgivelsen, er ord som reiser mennesker opp. Jeg opplever i min jobb at evangeliet får mennesker til å rette ryggen og møte andres blikk. Jeg opplever at noen som ligger nede får kraft til å reise seg igjen. Da får det ikke være så nøye om jeg føler meg som en klovn av og til. Vi har verdens beste budskap å gå med til mennesker!
Elisabeth Kristiansen - sokneprest i Rælingen