Navn: Trond Opsahl
Stilling: Formann ved Rælingen kirkegård siden 2005.
Alder: 60 år.
Sivilstatus: Gift, to voksne barn.
Bakgrunn: Født og oppvokst på Briskeby i Oslo, flyttet til Sundkroken i Rælingen i 2001. Utdannet elektriker og IT-tekniker, har blant annet jobbet i National Elektro og Telenor/TBK.
Formann Trond Opsahl tar imot meg på kirkegårdskontoret ved porten inn til Rælingen kirke. Skjønt, allrom er en mer dekkende betegnelse – det spartanske lokalet som er sterkt preget av nøysom gjenbruk, tjener også som spiserom for kirkegårdens ansatte, omkledningsrom og kjøkken. For å si det sånn, det er en drøm for folk som er opptatt av det som så fint heter sekundær økonomi; at man bruker om igjen det som folk flest sikkert ville kvittet seg med. Er du i tillegg opptatt av retro, knall oransje møbler, er dette avgjort et sted du ville likt deg.
–Jeg klager ikke, men skulle veldig gjerne sett at de andre som jobber her, hadde bedre fasiliteter. Som tilgang til dusj og omkledningsrom. Jeg håper inderlig at vi om ikke altfor lenge får lokaler som er tilpasset behovene, sier han diplomatisk.
Men la oss ta et hopp bakover, til hva som gjorde at Trond for 16 år siden begynte i stillingen som fortsatt benevnes som formann – ikke kjønnsnøytral tittel der, altså:
Kortversjonen er at den elektriker- og IT-utdannede mannen i sin beste alder ikke lenger hadde noen jobb. Den siste arbeidsgiveren, TBK, faset ut, og Trond var en av de to siste i sin avdeling som måtte gå. Fra å jobbe som IT-tekniker og blant annet legge opp trådløse telefonsystemer ved større bedrifter, måtte han finne på noe nytt.
–Jeg startet eget firma med et navn syntes var fint, Elektrond, men søkte også på jobber. Etter to intervjuer ble jeg innstilt på andreplass til en jobb på Slottet, men dessverre – tenkte jeg – førstemann takket ja. Så kom jeg over stillingsutlysningen fra kirkevergen i Rælingen. Først tenkte jeg: Hva i all verden gjør en kirkegårdsformann? Det fikk jeg klarhet i, og etter to intervjurunder var jobben her min. Jeg har ikke angret en dag!
–Når du først kommer inn på temaet: Ja, hva gjør en kirkegårdsformann; hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?
–Den typiske dag finnes ikke, og det er jeg veldig glad for! Det finnes ikke to like dager. Mange tror at vi på kirkegården «bare» klipper plen og ordner det praktiske ved begravelser. Men det er egentlig det jeg gjør minst av. Akkurat nå i mai er det mange urnenedsettelser, og det medfører forberedelser som innebærer en god del kontakt med pårørende. Det følger en del papirarbeid med. Dessuten har vi en god del løpende vedlikehold av maskiner og utstyr, graver skal graves, andres graver skal slettes, gravsteiner rettes og rundt 160 av kirkegårdens cirka 3.800 graver skal stelles. Jeg er også en del borte i Øvre Rælingen kirke og utfører forskjellig arbeid som opplegg av trådløse nettverk og montering av utstyr for lyd og bilder. Variasjonen i jobben setter jeg virkelig pris på – og det er jo litt ekstra stas at jeg kan få brukt fagutdannelsen min.
Strekker seg.
–Som ansatt på en kirkegård møter du ofte folk i en sårbar situasjon. Hva betyr disse møtene for deg?
–Jeg ønsker å bidra til at de får en finest mulig opplevelse. Synes det er viktig å strekke meg litt ekstra. Kommer de med ønsker om hvor avdøde skal gravlegges, inviterer jeg dem til kirkegården for å vurdere ulike alternativ. Ikke alltid, men ofte kan ønskene innfris, sier han.
På kirkegården, til venstre ned for kirken, har de de siste årene vært en navnet og en unavnet urnelund.
–Dette er tilbud som nå blir ganske mye brukt, spesielt det navnede alternativet. Men fortsatt er det nok mange som ikke er kjent med urnelunden. Vi synes det er blitt en veldig fin plass, og vi får mange positive tilbakemeldinger, sier Trond.
Mange mener Rælingen kirke kanskje har den fineste beliggenheten av alle gudshus på Romerike, ja kanskje hele Viken med.
–Hva gjør det med kirkegårdsformannen når han kommer på jobb klokka sju en sommermorgen, sola skinner, fuglene kvitrer og himmelen speiler seg i en blikkstille Øyeren?
–Se her, sier Trond, og viser fram armen. Han får gåsehud bare ved å tenke på det. Han fortsetter:
–Det er så fantastisk vakkert her da. Jeg kan sitte med døra oppe og la sansene jobbe.
Filminnspillinger.
At den hvitmalte Rælingen kirke og kirkegården er noe helt spesielt, fikk Trond bekreftet for noen år siden:
–En dag kom det plutselig en mann som gikk rundt og kikket både her og der. Han spurte om han kunne få ta noen bilder inni kirken. Litt seinere kom det en litt større delegasjon og vurderte området – og plutselig kom det en søknad om å få bruke kirken til filminnspilling. Den første mannen hadde vurdert omtrent 50 forskjellige kirker – og valget falt på Rælingen. Det sier litt...
–Og filmen var?
–Det ble tatt opp scener – en begravelse – til sesong 2 av «Lilyhammer». Også til «Neste sommer» er det gjort opptak her, fortsetter Trond.
Han legger til at det begge gangene ble opptakene gjort på en respektfull måte, slik at for eksempel navn på gravstøttene ikke kom med.
Ut på tur.
Trond er en utpreget fikser. Liker å holde på med praktiske ting – på jobben, hjemme eller kanskje på en bil. Alltid er det et eller annet å finne på. Ryktene om et egenkonstruert pizzastål, som brukes ved steikingen, medfører riktighet, og det hender rett som det er at han varter opp med noen skikkelige godsaker av noen perfekte pizzaer til kollegene når det er fredag og helga snart setter inn.
Fikseren er også en ihuga sportsfisker. Tilbringer masse tid ved vann i Rælingsskauen – gjerne noen mindre vann som ligger slik til at det ikke er så veldig mange som finner veien dit. Er ivrig medlem av Rælingen Jeger- og Fiskerforening, og tar gjerne i et tak når det settes ut fisk i forskjellige vann i marka.
–Jeg har alltid vært glad i natur. Går alltid med fiskestang når jeg er ute på tur.
–Og vender rett som det er skuffet hjem?
–Sånn var det kanskje før, men ikke nå lenger. Det å være i naturen gir meg skikkelig sjelefred – det betyr mer enn om jeg får fisk eller ikke.
Framtidsønsker.
–Hva gjør du om ti år?
–Da er jeg i hvert fall pensjonist og håper at jeg kanskje er blitt en enda bedre pizzabaker. Kanskje har jeg en eldre bil jeg pusser og skrur på, og jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å drive med litt slektsgransking. Morsslekta har vi oversikt over helt tilbake til 1612, men jeg skulle gjerne visst mer om farssiden min. Endelig kan jeg bruke mer tid på alle mine gode venner.
–Framtidsønsker med tanke på jobben?
–Som jeg sa innledningsvis, så hadde jeg gjerne sett at vi fikk bedre lokaler. Jeg klarer meg fint, men kollegene mine fortjener noe bedre. Dessuten skulle jeg gjerne sett at vi hadde en driftsplass som lå slik til at vi slapp å ha store lastebiler kjørende tvers gjennom kirkegården når de skal levere for eksempel grus eller jord.
Langirritert.
Heller ikke Trond slipper unna det grensesprengende spørsmålet som de fleste under 70 år har fått i jobbintervjuer: Hva er dine sterke og svake sider – oppsummert i maks to setninger?
Etter litt betenkningstid svarer han:
–Jeg føler at jeg er løsningsorientert og pliktoppfyllende og gjør jobben min skikkelig. Men jeg kan nok være litt langirritert, ikke langsint, men irritere meg over ting litt for lenge ...
–Helt til slutt – det er jo litt schwung over formannstittelen. Ikke mange som har den nå for tiden?
–Nei, det kan du si. Andre steder brukes driftsleder som stillingsbetegnelse. Den er jo ganske dekkende for hva jeg gjør, sier Trond, som i sommerhalvåret har to heltidsansatte og litt ekstra sesonghjelp å lede på kirkegården – nesten objektivt sett en av de aller fineste plassene i hele Rælingen.
Vil du vite mer om andre som jobber i kirkene i Rælingen?
Intervjuene finner du nederst på siden KONTAKT.