Diakonal og folkekirkelig


Her er hun, den nye soknepresten i Øvre Rælingen! Inger Jeanette Enger har bare et par uker bak seg i menigheten, og hun innsettes formelt i jobben under gudstjenesten 12. september.

 

Tekst: Morten Sjølli

Foto: Åse Torill Løvoll

 

Navn: Inger Jeanette Enger

Alder: 59.

Familie: Gift med Erlend, tre barn og tre barnebarn.

Fødested etc: Båstad i Indre Østfold, bosatt i Fet siden 1988. På flyttefot til Lillestrøm.

Aktuell fordi: Nytilsatt sokneprest i Øvre Rælingen kirke. Innsettes i tjenesten søndag 12. september.

Bakgrunn: Menighetsseminaret etter videregående, begynte å studere teologi ved Menighetsfakultetet, tok en pause før hun fortsatte ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Prest i 27 år:

Prest i Nittedal, kapellan i Fossum menighet i Groruddalen, sokneprest i Fet, sokneprest i Råholt. Har også en mastergrad i praktisk teologi og er arbeidsveileder.

Vi møter Inger Jeanette Enger i Øvre Rælingen kirke en ganske alminnelig torsdag formiddag. Hun har allerede dannet seg et bilde av de to menighetene Øvre Rælingen og Rælingen og gleder seg stort til å bli kjent med kommunen og innbyggerne.

–Ja, hva med førsteinntrykket?

Veldig bra! Min opplevelse er at kirken er godt rustet til å utføre de oppgaver den skal – både personalmessig og når det gjelder bygninger, med Øvre Rælingen kirke, Rælingen kirke og det fantastiske menighetshuset. Dette viser at det har vært en politisk vilje til å satse på kirken, større enn i en del andre menigheter vi kan sammenlikne oss med. Og det er god ledelse av den lokale kirke.

 

–Hva er ditt største ønske for menighetene i Rælingen?

–At folkekirkemenigheta kjenner at de hører godt til midt i menighetene.

–Du har foreløpig vært her kun en kort tid. Men kan du likevel si noe om hva det er du virkelig brenner for å gjøre i Rælingen?

––Jeg håper at folkekirkemenighetene vil kjenne seg ivaretatt i møtet med meg som prest og i møtet med kirken. Jeg ønsker at hele menigheten skal oppleve det å gå i kirken som relevant for dem – at gudstjenestene skal gi retning for hverdagene. Eller for å si det sånn: Jeg vil at folk skal oppleve det som meningsfylt å komme til kirken, at det skal gi livsmot og glede, men også utfordringer som hva det vil si å være menneske i vår rike verden. Målet er at ingen skal angre på at de valgte å gå på gudstjeneste – det skal gi så mye at det er verdt å prioritere det.

Det skjer jo veldig mye fint i menighetene av trosopplæring, diakoni og gudstjenester som jeg har lyst til å være med på å utvikle videre. Jeg legger nok ikke opp til noen radikale brudd med det som har vært. Som prest er det blitt sagt om meg at jeg er diakonalt innstilt og har fokus på folkekirka. Det er hyggelig å høre – for det vil jeg skal være sant. Også er jeg nok ganske konservativ når det kommer til liturgi.

 

Mellomtittel: Så meningen

For Inger Jeanette var det ingen selvfølge at det var prest hun skulle bli, heller ikke da hun begynte å studere teologi. Men en spesiell og sterk opplevelse under praksis i Nord-Norge bidro til å endre hennes oppfatning. –Jeg ble mer bevisst på hva presterollen betyr, sier hun.

I forbindelse med et tragisk dødsfall gikk det opp for studenten hvor meningsfull jobben som prest kan være: Det å kunne få være en fra kirken; møte folk og bety noe, ha noe å by på i slike situasjoner, der kontrastene mellom liv og død kommer så tydelig fram. Det var meningsfylt.

 

Mellomtittel: Praksis i Rælingen

Godt voksne folk i Rælingen vil kanskje huske Inger Jeanette fra tidligere. I 1991 var hun i praksis her i seks måneder, i Leiv S. Gundersens tid som sokneprest. Hun ser tilbake på denne tiden med glede. Spesielt én episode i Rælingen kirke brant seg inn i hukommelsen:

–Det var barnedåp, og jeg var nok altfor forsiktig da jeg tok vann over barnets hode. Klokker Lars Jahr ga klar melding: «Aus på!». Det synes jeg egentlig var veldig fint sagt – vannet symboliserer jo nåde, og nåde gis i rikt monn ...

 

Mellomtittel: – Fleksibel og lyttende

 –Nå har du vært prest i 27 år. Hva er det beste med jobben?

­–Møtene med mennesker. Fleksibiliteten i jobben. Mangfoldet.

–Og minst bra?

På samme måte som nok alle andre som jobber turnus og helger, at det kan være utfordrende å jobbe når alle andre har fri. I tillegg vil jeg si at det som egentlig er noe positivt; mangfold og fleksibilitet kan noen ganger bli væl mye armer og bein – altså hektisk. Jeg vil jo være godt forberedt.

–Hva betyr møtene med menighetens mennesker for deg?

–En spennende hverdag, energi og læring.

–Mange har vært gjennom mer eller mindre gode jobbintervjuer med spørsmål som hva er din sterkeste og svakeste sider. Hva er dine?

–Sterkest: At jeg er fleksibel og lyttende – og glad i jobben som prest.

–Like spennende å høre hva de svake sidene er ...?

­Inger Jeanette tar en liten tenkepause, før hun med et smil og en kort latter svarer:

– Jeg ikke veldig flink til å synge ­– skulle egentlig ønske at jeg var bedre utrustet på dette området.

–Beskriv deg selv på en kortest mulig måte, maks to setninger …

–Jeg er en ganske enkel sjel i et litt mer komplisert legeme. Det er ikke mye åndelige fiksfakserier ved meg.

 

Mellomtittel: Privatpersonen

–Vi utfordrer deg også til å fortelle litt mer om privatpersonen Inger-Jeanette – for eksempel om hva du gjør på fritida?

Svaret kommer uten betenkningstid og med et smil:

–Minst mulig! Men med tre barn, tre barnebarn og tre gamle foreldre og svigerforeldre sier det seg selv at vi bruker mye tid på familie. Dessuten er jeg er veldig glad i å løse sudoku, men det må være på papir, altså. Blir veldig fornøyd når jeg klarer også de som er vanskelige.

–Noen spesielle, skjulte, oppsiktsvekkende hobbyer?

–Har ikke så mye spennende å by på, men jeg er veldig glad i å padle, både kano og kajakk. Den optimale opplevelsen var da jeg var med i en gruppe som padlet i kanalene i Venezia.

–Sikkert veldig populært blant gondolførerne ...

–Vi fikk streng beskjed om å holde en lav profil og ikke komme i veien for dem.

–Hva gjør du om ti år?

–Da bør jeg vel ha blitt pensjonist.

­–Hva ser du mest fram til å gjøre når pandemien er over?

–Å kunne hilse ordentlig på folk, å klemme mine nærmeste som normalt

–Helt til slutt: Fra presteboligen ved Fet kirke har du i mange år kunnet se over til vakre, men noe mer skyggefulle Rælingen. Er du mentalt forberedt på at du et par måneder i året ikke kommer til å oppleve å se sola fra kontoret ditt i Øvre Rælingen kirke?

–Jeg har tidligere tenkt «stakkars folk i Rælingen som er uten sol når den skinner i Fet». Men det kommer til å gå bra – det er veldig mye solskinn og humør i staben i kirken!

Dermed er intervjuet over. Men vil du bli mer kjent med Inger Jeanette, byr det seg mange anledninger, ikke minst når hun skal innsettes i tjenesten søndag 12. september.

 

 

Tilbake