Faktaboks:
Trine Granlund
Stilling: Renholder/kirketjener
Alder: 50
Familie: Fire voksne barn. Samboer.
Bosted: Løvenstad
Bakgrunn: Har tidligere blant annet jobbet på Postgirokontoret og som tilkallingsvikar i Heimen og Petrine barnehager.
Kanskje har du møtt Trine på en vanlig hverdag, energisk med mopp eller svamp eller fille når hun sørger for at det er skinnende reint og mest mulig bakteriefritt i Øvre Rælingen kirke, på menighetshuset ved gamlekirken eller i tilliggende herligheter.
Eller du kan ha møtt Trine i forbindelse med gudstjenestene i ØRK. Er du ikke i godt humør før de går over kirkens dørstokk, blir du det når hun med et bredt smil og varmt blikk ønsker nettopp deg velkommen og stikker salmebok og liturgi i hendene dine – i hvert fall når det er normale tilstander og det er lov å ta på ting, liksom.
Gjennom denne artikkelen ønsker vi å gjøre deg litt mer kjent med 50-åringen som oser av positivitet, enten det er i forbindelse med jobben, familien eller ikke minst på Facebook, der hennes humørfylte oppdateringer er et must for den som trenger en dose eller to med humor i en tid som kan oppleves som relativt utfordrende for det gode humør.
Men – gir hun klart uttrykk for – det hender en gang iblant at hun slett ikke er Blide-Trine, men synger ut sitt hjertes mening. Da er ingen i omgivelsene i tvil om hvor hun mener det berømte skapet skal stå. Mer om det seinere.
Innfødt. Trine er ekte ræling. Hun har flyttet litt rundt – og har hatt tilhold både på Aamodt, ved Marikollen, i et nabohus til Øvre Rælingen kirke og i Vestre Strøm. Nå har hun og samboeren søkt ly på det hun kaller Løvenstad brygge.
–Ja fint skal det være. Hva er egentlig denne brygga som vi har kunnet lese om på Facebook?
–Jo, vi bor i en av blokkene der. En gang sto jeg og så utover den store gressplenen, som jeg innbilte meg var sjø, mens det var en vakker solnedgang borte i horisonten. Jeg sa det til Svein (som altså er hennes kjære, red. anm.) at dette er jo nesten som å være på en brygge. Siden den gang har vi, når været har innbudt til det, søkt tilhold og sosialt samvær under hula-hula-parasoller. Brygga er blitt et populært sted for både familien og naboene.
Trine har også et annet sted hun mer enn gjerne reiser til for rekreasjon og hygge, hytta ved Roa på Hadeland. Hun er jo halvt hadelending, må vite, og det er lite som så effektivt gir henne lavere puls og velvære enn et opphold der.
Glad i å jobbe. –Hvordan vil du beskrive jobben din?
–Stortrives. Har ikke angret ett sekund. Da jeg ble spurt om å bli renholder, hadde jeg jobbet noen år på Postgiroen og vikariert i barnehagene både på Heimen og i kirken. Jeg har ikke så mye utdannelse å snakke om, men er veldig glad i å jobbe, og denne stillingen passer meg veldig bra.
Det siste drøye året har smittevern vært en veldig viktig del av renholderens hverdag. Antibac-kluter og antibac-spruteflasker hører den nye pandemitid til.
–Ellers pleier jeg å si at jeg vimser litt rundt i kirken, menighetshuset og i lokalene til gutta som jobber på kirkegården. Jobben er ganske variert.
–Og tung?
–Ja, det kan du si. Har unngått å få moppearm og regner med at jeg skal klare å stå i jobben fram til pensjonsalderen. Testet ut en moppemaskin i kirkerommet i ØRK, men jeg konkluderte raskt med at det ikke var noe for meg.
Virket voldsomt. –Hva betyr møtene med menneskene i menigheten for deg?
–Veldig mye. Jeg var ikke veldig positiv til å gå inn i turnus som kirketjener, men ble overtalt av kirkevergen. Jeg følte at det var litt feil – har fortsatt barnetroen i behold, men aldri vært noen ivrig kirkegjenger. Jeg tenkte «vil jeg passe i den rollen?». Virket litt voldsomt. Men det har gått veldig bra. I tillegg til å være kirketjener hender det jeg nå også er tekstleser og deltar under nattverdsmåltidet.
Trine poengterer at hun er med i et team av kirkens arbeidere der alle føler at de er like viktige.
–Jeg har ikke trengt å gå inn i noen rolle jeg ikke føler meg bekvem med. Jeg kan være meg selv.
–Har funksjonen som kirketjener gjort noe med deg?
–Absolutt! Jeg hadde nok noen fordommer, men opplevde fort at jeg ble en del av et fellesskap der det er høyt under taket – og ikke minst mye fleip og humor. Samtidig er det sånn at ikke alt skal være morsomt – vi skal ha alvor når det er på sin plass.
Digitalt tilbud. –Hva er ditt største ønske for menighetene i Rælingen?
–At vi som mennesker skal omfavne hverandre, ville hverandre vel. Skulle gjerne sett at det var flere gudstjenester med mer enn 25–30 deltakere. Kanskje er det litt gammeldags å holde fast på at gudstjenestene skal være søndag klokken 11 – ikke minst barnefamilier kan nok foretrekke for eksempel klokken 17, slik at de fikk brukt dagen ute eller rekker å komme hjem fra hytta eller andre gjøremål før de skal i kirken. Dessuten håper jeg det digitale tilbudet opprettholdes. Tenk så fint det er ta folk på sykehjem eller som av ulike grunner ikke kan komme til kirken, kan følge gudstjenestene på en skjerm.
Facebook-dronning. Firebarnsmoren – alle de søte små er blitt voksne og har flyttet ut – har ikke fritidsproblemer.
–Jeg er veldig glad i å være sammen med familien venner. Ellers liker jeg med veldig godt i skog og mark, sammen med hunden vår, og jeg liker å tutle hjemme. Jeg leste nok mer bøker før enn det jeg gjør nå ...
Noen av dere som leser dette, har sikkert Trine som venn på Facebook. Dere andre bør snarest sende en venneforespørsel. Hennes oppdateringer er viden kjent.
–Ja, man kan ikke unngå å legge merke til det overskuddet som råder på din vegg ...
–Hyggelig å høre. Jeg får mange tilbakemeldinger, blant annet om at jeg skulle vært blogger. Jeg er ikke opptatt av antall liker-klikk, men synes det er fint å kunne glede andre. Er opptatt av å være ærlig og ikke gjøre meg til en annen person enn den jeg egentlig er. Jeg er overhodet ikke opptatt av å vise fram materielle ting. Jeg har det gøy når jeg skriver, og det er koselig å kunne gjøre dagen bedre for andre. Dessuten ler gjerne godt av andres skriverier på Facebook.
Positiv innstilling. –Vi har allerede vært inne på det: Du framstår ikke som noe hengehode. Kan ikke det være vanskelig å beholde sinnets munterhet?
–Vet du, jeg har hatt mange kræsjer i livet, med min andel av dårlige, tøffe dager. Men jeg har klart å lande det. Har nok en positiv innstilling som har hjulpet meg når det har røynet på.
–Hvis jeg utfordrer deg til å fortelle om andre sider ved Trine – hva sier du da?
–Jo, at jeg kan være veldig sta. Setter jeg meg mål, blir de gjennomført. Tror nok de andre i kirken har opplevd denne siden av meg: At jeg kan være direkte og si tydelig hva jeg mener. Da vet de i hvert fall hvor de har meg. Men jeg vil alltid de rundt meg godt.
Vil klemme til. –Helt til slutt: Hva vil du gjøre den dagen pandemien er over og normaltilstanden gjenopprettet?
–Jeg er en ordentlig klemmer – jeg vil klemme folk! Og jeg vil reise til Gran Canaria. Har hatt mange fine turer dit helt siden ungene var små. Dessuten er det viktig å få igjen hverdagen igjen‚ leve det normale livet og ikke være opptatt av om det er to, fem, ti eller tyve du kan være sammen med. Det gleder jeg meg virkelig til!
Vi er flere som jobber sammen med Trine.
Her kan du lese om menighetspedagog Ingrid Brandsæter
Her kan du lese om kateket Monika Skaalerud