«Rælingen menighetskontor, det er Mette.»
Har du ringt menighetskontoret og blitt møtt av en imøtekommende person med en blid stemme, er det sannsynligvis Mette Andreassen du har snakket med.
Av: Morten Sjølli
Foto: Ine Moen
Fakta:
Mette-Irene Andreassen
Stilling: Konsulent
Alder: 64
Familie: Gift, en voksen sønn.
Bakgrunn: Født og oppvokst i Lørenskog. Bosatt på Stormyra. Jobbet 21 år med regnskap og inkasso. Tidligere jobbet i Petrine barnehage, fra 2003 ansatt ved menighetens kontor.
I dette intervjuet kan du bli litt mer kjent med et av menighetenes viktige ansikter utad. Helt siden 2003 har Mette jobbet på kontoret i Øvre Rælingen kirke, på heltid siden 2008. Hun har tittel konsulent, men legger til at hun også gjør tjeneste som potet – hun kan brukes til nesten alt.
Fra barnehage. Mette jobbet i Petrine barnehage da hun ble spurt om hun ikke kunne tenke seg å jobbe i etasjen over, som sekretær for de to menighetsrådene.
–Det hørtes jo veldig greit ut. Jeg bor på Stormyra, og det var veldig fint å ha en jobb som ligger bare noen minutter unna. Jeg takket ja – og jeg blir nok værende her noen år til, sier Mette.
Hun har en allsidig arbeidsdag, som blant annet innbefatter regnskap, sekretærfunksjoner, og kontakt med folk som ønsker å booke dåp eller vielser. Og ikke minst er det mange henvendelser i forbindelse med begravelser og – spesielt i disse uker – forespørsler om beplantning og vanning av graver.
Glede og sorg. Allerede etter noen få minutter i intervjuet ringer Mettes telefon for annen gang. Første gangen gjaldt det sletting av grav, andre gangen er det litt mer lystelig:
–De ville bestille vielse. I 2023 …
–Ja, det gjelder vel å være tidlig ute?
–Skader aldri, men det er sjelden at brudefolk er så tidlig ute...
–Hva betyr møter med menighetens innbyggere for deg?
–Veldig mye! Jeg opplever det som veldig positivt å komme i kontakt med så mange, enten det er i forbindelse med glede eller sorg, noe som er godt eller noe som er vondt for dem som tar kontakt. Det er fint å føle at vi kan bety noe for dem i den situasjonen de er.
–Hva er ditt største ønske for Rælingen og Øvre Rælingen menigheter?
–At de kan fortsette å være gode venner og samarbeide på tvers av soknegrenser. Det ville være fantastisk om det kom flere i kirkene, om ikke som faste kirkegjengere, så i hvert fall av og til.
–Noen forslag på hvordan dette kan oppnås?
–Personlig er jeg veldig glad i sang og musikk. Kanskje vi kunne fått flere gladtoner inn i kirken? Og med det nye orgelet på plass i ØRK har vi fått et fantastisk konsertlokale!
Slitsom tid. –Hvordan har du opplevd den lange tiden med pandemi?
–Som veldig slitsom. De første månedene var jeg ganske mye på kontoret, men etter nyttår har jeg stort sett hatt hjemmekontor. Det er en ensom tilværelse. Jeg savner folk, jeg savner kolleger. Med hjemmekontor er det ikke bare å gå inn på nabokontoret og slå av en prat eller spørre om noe. I vanlige tider har vi et veldig godt fellesskap – det er ikke det samme å sitte hver for seg.
–Vært vanskelig å beholde humøret i denne perioden?
–Ja! Det begynner å tære på, både for meg og mange andre. Føler at mange vil begynne å leve normalt igjen. Og det er jo litt trist å si til familier som vil døpe barn under gudstjenestene som streames, at de ikke kan være flere enn fire voksne i kirken‚ altså to foreldre og to faddere. Jeg gleder meg virkelig til det åpnes opp igjen! Tenker også på dem som gjerne vil gifte seg og ha med seg slekt og venner under vielsen ...
–Hva er det du virkelig brenner for å gjøre her i Rælingen?
–Den dagen jeg går av med pensjon vil jeg brenne for barnearbeidet. Jeg ønsker å bidra mer enn det jeg gjør nå, som er å lage mat når det arrangeres Superonsdag.
Holder orden. Mette er på jobb seint og tidlig, og andre på menighetskontoret takker henne for å holde orden både på dem og de fysiske omgivelsene. Som sokneprest Åsmund Offernes sa det under menighetens digitale årsmøte: Det kan være greit med en person som holder de andre litt i ørene...
–Ja, det har vel blitt litt sånn. Jeg hjelper dem med å holde orden på dåp, begravelser og vielser. De setter pris på det!
–Hvordan vil du beskrive deg selv?
–Jeg er veldig glad i å jobbe, og jeg vil si at jeg er – i hvert fall i utgangspunktet – er en positiv person.
Fjellet kaller. –Hva gjør du når du ikke er på jobb?
–Jeg strikker veldig mye. Og jeg elsker å fly i fjellet, fra hytta i Tisleidalen i Valdres, der vi tilbringer mye tid. Toppen av lykke er når Terje (som den smarte allerede har tippet: det er hennes mann, red. anm.) og jeg går en lang, lang tur, kan sette oss på en stubbe og betrakte vakker natur.
–Så det er kanskje ikke så vanskelig å gjette hva du gjør om ti år?
–Nei, da kommer jeg til å være enda mer på hytta!
Vil du lese om flere av de ansatte i kirkene i Rælingen?
Her kan du lese om menighetspedagog Ingrid Brandsæter
Her kan du lese om kateket Monika Skaalerud
Her kan du lese om renholder Trine Granlund
Her kan du lese om kantor Åse Torill Løvoll