FAKTABOKS:
Espen Robsahm Kjørven
Stilling: Prest
Alder: 33 år
Sivil status: Ugift
Bosted: Fjellhamar
Bakgrunn: Presteutdannet ved Menighetsfakultetet, jobbet som ungdomsarbeider i studietiden, prest på Tromøya og i Arendal prosti 2016-2020. Ansatt i Rælingen fra oktober 2020.
I Rælingen er det foreløpig langt flere som har sett ham på skjerm enn fysisk i kirken. Den nye kapellanen, som heller foretrekker benevnelsen ungdomsprest, kom til menigheten for bare noen få måneder siden. Fjellhamargutten – enn si mannen, han er tross alt 33 år – hadde da pakket sine saker og reist fra sin første prestejobb på Tromøya ved Arendal og til hjemlige trakter. Det skjedde med blandede følelser:
–For det er en utrolig fin plass jeg reiste fra! Jeg vil beskrive den som den første kjærlighet som menighet og arbeidsplass. Der hadde jeg de første fire formgivende årene som prest, et sted jeg fikk prøve og feile og lære.
–Og nå sitter du her i Rælingen …
–Ja, og det tror jeg kommer til å bli veldig bra. Med familien i nabokommunen og behov for å komme nærmere dem og venner, ble det til at jeg søkte meg hit.
–Førsteinntrykket av menneskene her?
–Dessverre har jeg ikke fått møtt så mange av dere. Rakk to gudstjenester før nedstengningen og vi gikk digitalt. Jeg gleder meg virkelig til å bli innsatt i tjenesten – det er noe jeg venter med til det er mulig å være sammen fysisk. Det er en dag jeg vil dele med dere.
Advokat eller prest?
Det var ingen selvfølge at Espen skulle bli prest. Han begynte på jus, vurderte sterkt å bli advokat.
–Jeg ble kristen i 15-16-årsalderen, rett etter konfirmasjonstiden. Lenge tenkte jeg at jeg ikke kunne bli prest.
–Hvorfor ikke?
–Det har å gjøre med at jeg i ungdomstiden forholdt meg til skikkelige flinke og fine prester som jeg virkelig så opp til. Jeg tenkte at så bra kan ikke jeg bli.
Men ting skjedde og tanker utviklet seg. Espen ble med på tilbud for ungdomsledere i lørenskogmenighetene, der blant annet kateket Monika Skaalerud, i dag Espens kollega i Rælingen, var en av dem som var med på forme ham.
–Så da var det teologistudiene som ventet etter videregående?
–Ikke med en gang. Opprinnelig ville jeg bli advokat og kom inn på jus. Men det funket ikke helt. Så begynte både familie og venner å si at med min interesse for tro og teologi, måtte nettopp teologistudiet være noe for meg. Og sånn ble det – jeg elsket faget og hadde det så gøy på Menighetsfakultetet. Alt var bare så bra – teori, fagmiljø og forelesere. Men ikke før jeg var på tredje semester bestemt jeg meg. Etter mye bønn og mange samtaler med gode venner, lærere, medstudenter og andre prester landet jeg på at det var dette jeg virkelig ønsket å bli
Møtt få. –Etter et drøyt halvår i Rælingen: Hva vil du si er det beste ved å være prest her?
–Så langt er det av naturlige grunner ikke så veldig mange jeg har møtt av kommunens innbyggere. Men jeg har hatt fine møter med flotte folk for eksempel i forbindelse med dåp og gravferd. Jeg håper det kan bli noen vielser til sommeren. Sånn som jeg gleder meg til å møte hele menigheten etter pandemien!
Inntil nå er det først og fremst de andre ansatte i menigheten Espen har forholdt seg til.
–Det er en flott og framoverlent stab. Skuldrene er lave, tersklene er lave, og det er rom for alt fra høykirkelig musikk til tull og tøys. Innstillingen til digitale plattformer har vært veldig positiv. Utrolig hva vi har lært, for eksempel om flerkameraproduksjoner og videoredigering. Nesten så man har lurt på om produksjonene er fra ØRK (Øvre Rælingen kirke) eller NRK.
–Hva kan vi ta med oss videre av dette den dagen samfunnet gjenåpnes?
–Det er veldig lite kunnskap som er ikke kan nyttiggjøres videre. Ta for eksempel strømmingen (digital overføring) av gudstjenester: Beboere på sykehjem, som kanskje har gått i kirken i årevis, kan få muligheten til å sitte ved en skjerm og følge med på gudstjenester fra kirkene våre. Mange vil oppleve dette som et kjempegode.
Korrigerer inntrykk. Den som har opplevd Espen som forkynner eller samtalepartner vil neppe karakterisere ham som introvert. Hans egen oppfatning kan derfor virke noe overraskende:
–Jeg pleier å si at jeg er «sosialt kompetent introvert». Jeg bruker for eksempel mye mer energi enn det jeg får på en fest. Etter en gudstjeneste er jeg helt kake.
–Så kirkekaffe er ikke noe for deg?
–Jo, det er fantastisk! Da kan jeg lande litt.
–Ofte holder du prekener uten å bruke manus. Hender det ofte at du etterpå kommer på ting du skulle ha sagt, men som glapp?
–Jeg har alltid en klar plan. Jeg har ett hovedtema i prekenen, og forsøker alltid å komme tilbake der jeg startet. Jeg ønsker å framføre et budskap, skape en intimitet – og det mener jeg gjøres bedre når det legges fram på en fri måte framfor å bli lest opp.
–Bra ungdom. Espen skal være Rælingens ungdomsprest, men understreker at han også skal være hele menighetens prest, både for unge og gamle.
–Av de tre prestene i menigheten er det jeg som kommer til å ha et spesielt ansvar for ungdomssegmentet, sammen med kateketen og trosopplærerne. Det omfatter konfirmasjonsarbeid, leirer og gjerne også en ungdomsklubb en gang i uka.
–Hva er din vurdering av dagens ungdom – er den så fæl som mange eldre vil ha det til?
–Her i Rælingen vil jeg si at vi nesten har bedre konfirmanter enn vi fortjener. De er skikkelig med, melder seg til tjeneste, ja, de ønsker å bidra. Ungdom er mye bedre enn sitt rykte, og jeg vil aldri gi opp troen på dem. I møte med dem hender det jeg tenker: Hvordan kan de være så reflekterte i så ung alder?
Drømmen. –Hva er ditt største ønske for menighetene i Rælingen?
–Den store drømmen er at folk skal oppleve at de blir møtt og at de blir sett. Særlig nå, under pandemien, har jeg opplevd at mange er genuint interessert i hvordan andre har det. Som menighet må vi være bevisst på at vi skal se mennesker som trenger å bli sett og gi dem noe de ikke kan få andre steder. Jeg har eksempler på hvordan unge mennesker er blitt grepet av og glade for at det er noen som har brydd seg om dem.
Espen fortsetter:
–Når nøkterne, kritiske ungdommer blir rørt av gudstjenester og går gladere ut av kirken enn de kom inn, føler jeg at vi har gjort noe riktig. Mer av det, tenker jeg.
Nerde-Espen
Tiden er inne for et friskt sprang, fra å snakke om presten Espen til nerden Espen (for ordens skyld: det er ikke journalisten, men han selv som bruker nerde-merkelappen).
–Ja, hva er egentlig dine nerdete sider?
–Jeg er veldig glad i gaming/spilling. Videre er jeg opptatt av historiefag og podcaster, jeg er rå på for eksempel Star Wars-referanser. Og jeg spiller rollespill med venner.
–Noe mer som er verd å vite for oss?
–Tja, du kan jo ta med at jeg har ambisjon om å lære meg å spille gitar. Pr. idag har jeg lært meg å stemme intstrumentet.
Om ti år ... –Hvor er du om ti år?
–Jeg håper jeg har familie og rekkehus med huskestativ utenfor. Har jeg familie, vil jeg også ha litt flere erfaringer å spille på i møte med brudepar og dåpsforeldre. Ellers kan jeg være akkurat som nå – eller kanskje litt mer voksen.
–Men en noe kortere tidshorisont: Hva ser du mest fram til å gjøre den dagen pandemien er over?
–Våger nesten ikke å tenke på det; det blir så stort å komme dit. Men jeg tror det jeg kommer til å sette mest pris på, vil være å feire gudstjeneste sammen – dele ut og få nattverd og oppleve menighetsfellesskapet. Jeg gleder meg virkelig til å møte menigheten på den vanlige måten, og ikke forholde meg til at dem som hører meg og ser meg, sitter ved en skjerm, uten at jeg ser dem.
Vil du lese om flere ansatte i kirkene i Rælingen?
Her kan du lese om menighetspedagog Ingrid Brandsæter
Her kan du lese om kateket Monika Skaalerud
Her kan du lese om renholder Trine Granlund
Her kan du lese om kantor Åse Torill Løvoll
Her kan du lese om konsulent Mette Andreassen