Fakta:
Alf Knutsen
Alder: 56
Familie: Gift med Åse Torill, fire barn.
Stilling: Kantor, liker best å kalle seg organist.
Bakgrunn: Oppvokst på Herøy i Nordland.
Utdannet kirkemusiker fra Musikkhøyskolen (1993), tok utdannelse innen pedagogikk etterpå.
Organist i Lambertseter i studietiden, organist i Lørenskog (Fjellhamar) i 19 år. Er nå inne i sin andre periode som organist i halv stilling i Rælingen. Har hatt og har en lang rekke prosjekter han jobber med ved siden av, for eksempel Elias (barne-TV og spillefilmer).
I dette intervjuet kan du bli litt mer kjent med organisten i Rælingen kirke.
Han spiller en rekke forskjellige instrumenter, og han reiser veldig gjerne til London for å oppleve «fotball, pub og kirkemusikk». Han er hjernen bak redningsskøyta Elias, kjent fra barne-TV, bøker og spillefilmer. Han har samarbeidet tett med mannen som er kjent under navnet Hank von Helvete, og han jobber iherdig for å få realisert en stor Peter Dass-statue på et skjær ved skipsleia i hjemkommunen Herøy i Nordland. Legger vi til at han opp gjennom årene har traktert et utall instrumenter og at han drømmer om å fullføre et spillefilmmanus, bekreftes bildet av en meget allsidig og kreativ person.
Mer om det seinere.
Glad i trekkspill
Først litt om musikeren Alf Knutsen, det er tross alt hans virke som organist i Rælingen som er utgangspunktet for intervjuet. Vi har selvsagt hørt ham på orgel, nesten like selvsagt på flygel, og også på trekkspill. I tillegg har han blant annet spilt slagverk i danseband og saksofon i storband. Og trompet. Endelig spiller han rytmeinstrumentet cajón – eller cajun – som du kan, slik det heter nå for tiden, lese mer om på Wikipedia.
–Hvorfor endte du med å bli organist?
–Begge mine foreldre var aktive kirkegjengere, og i barndommen var jeg veldig mye i kirken. Kjedet meg ofte, men det var noe med orgel og salmer – jeg lærte å bli veldig glad i tradisjonell kirkemusikk. Jeg valgte musikklinjen på Mosjøen videregående. Både der og da jeg seinere begynte å studere, var det saksofonen som var hovedinstrument. Så stilte jeg meg spørsmålet «hva kunne jeg bli med saksofon som instrument?». Jo, kanskje lærer, som ikke fristet så veldig. Men da det ble det en ledig jobb som organist i Herøy, kastet jeg meg rundt, besifret og gjorde det jeg kunne for å bli en habil orgelspiller, og jeg fikk stillingen. Søkte meg seinere inn på kirkemusikkstudiet så Musikkhøyskolen, og kom utrolig nok inn, sier Alf.
Han mener allsidigheten kommer godt med når han er ute i menigheten.
– Jeg pleier å si at trekkspillet er en fantastisk døråpner.
For eksempel er det utrolig hvilken virkning dette instrumentet har når jeg er ute på et sykehjem sammen med diakonen. Etter andakten har jeg kanskje spilt en vals, og det er fint å se beboere som tar seg en svingom og får blikk som er fylt av glede.
Savner normale søndager
–Hva betyr møtene med menighetens mennesker for deg?
–Det er kirkens DNA at vi kan møtes. Søndager uten gudstjenester virker nesten meningsløst; de er en del av ukerytmen min å møte folk denne dagen. Derfor er jeg en stor tilhenger av kirkekaffe. Jeg begynner å bli kjent med mange, og ser enormt fram til å treffe folk på normalt vis igjen.
–Hva har overrasket deg mest ved Rælingen og Øvre Rælingen menighet?
–At det er et veldig godt forhold til kommunens administrasjon og politikere. Mitt inntrykk er at kommunens folk er glad i kirken. Dette er ekstremt positivt.
Alf blir energisk når vi ber ham si noe om hva som må til for at kirken skal bli enda mer tilstede i rælingsfolks liv:
–Jeg ønsker å inkludere kulturlivet mer i kirken. Gjennom et fruktbart samarbeid skal kirken ta imot kulturaktørene på en god måte. Rælingen kirke ligger der som et smykke, Øvre Rælingen kirke har et utrolig fint og brukervennlig rom for musikk.
Pappaen til Elias
Alf var organist i Fjellhamar menighet før han kom til Rælingen for første gang. Han hadde så mange andre jern i ilden at en 50 prosents stilling passet bra. Ikke minst brukte og bruker han mye tid på suksessprosjektet Elias, som det var Alf som fikk ideen til. Mange, mange tusen barn og foreldre er kjempeglade for Elias-universet – enten de har fulgt den sympatiske redningsskøyta på barne-TV, gjennom bøker eller på spillefilmer.
–Hvordan kom denne ideen?
–Jo, jeg så på lokomotivet Thomas sammen med to av barna mine, som da var to og fire år gamle. På samme tid ble det også vist flere japanske serier for barn – serier som virker utrolig stressende på ungene. Lokomotivet Thomas roet derimot barna ned, og jeg tenkte: Hva om man bytter ut det engelske landskapet og de hyggelige lokomotivene med en nordnorsk brygge og en liten redningsskøyte som vil redde store båter? Antagonisten – Elias’ motstykke eller konkurrent – måtte selvsagt være en tråler fra Sunnmøre, mens sjarken er den som ligger lenge i ro og koser seg ved havna. Legger vi til fyret, var universet skapt. Redningsselskapet tente på ideen, ga sin støtte – og siden 2005 har det blitt 91 barne-TV-episoder, tre spillefilmer og en haug med bøker.
Alf poengterer at Elias-prosjektet er teamarbeid med en rekke andre personer. Han elsker å kaste ut ideer, spille ball med dem som skriver manus og står for det tekniske, og sammen skaper de nye episoder. 50 nye skal planlegges.
–Men pandemien har virkelig rammet meg hardt. Kreativiteten er sterkt svekket, føler det som jeg har brakkesyken. Akkurat som farta er borte.
–Men i normale tider må det jo røre seg mye rart i hodet ditt?
–Ja, også Åse Torill (som altså er organistens organisthustru, journ. anm.) sier så ...
Petter Dass-statue
Alf har altså en rekke andre prosjekter på gang. Blant annet jobber han intenst for å få realisert en gammel plan om en Petter Dass-statue på et skjær ved dikterprestens nærområde Alstadhaug, ikke langt fra Alfs barndomstrakter. Den ti meter høye statuen som skal stå ved leia der Hurtigruta går langs Helgelandskysten, og med De syv søstre i bakgrunnen, vil den bli en flott turistattraksjon. En billedhugger holder på med utkast til hvordan statuen kan bli, basert både på en miniatyrmodell skapt av Gustav Vigeland og skisser fra en samisk kunstner. Finansieringen er langt på vei i orden; i skrivende stund mangler 1,35 av 8,7 millioner kroner.
–Jeg håper virkelig at dette går i orden, sier han.
Spenstig valg
For snart tre år siden var organisten initiativtaker og manusforfatter til forestillingen PETTER, et kirkespill om Petter Dass. Stykket ble satt opp av Nordland teater og fremført i ni kirker i fylket, men hele tiden med samme person i hovedrollen som Dass: Hans-Erik Dyvik Husby.
–Hvordan fungerte det å ha en mann som er minst like kjent under navnet Hank von Helvete som Herr Petter til Alstadhaug?
–Utrolig bra! Hans-Erik var tent på rollen fra første stund. Da han kom gående utkledd som presten, var det som om det var Dass selv som var gjenoppstått.
I tillegg til prosjektene som allerede er nevnt, er Alf også mannen bak Julemennene, først i Fjellhamar, så i Rælingen, før også andre menigheter rundt i landet adopterte den førstedagstradisjonen der bare menn får lov å være med i høytidsoppsetningen.
Sjokket
For tre år siden fikk Alf sjokkmeldingen: Det var oppdaget en kreftsvulst i halsen. Vissheten om at en stor andel, en tredjedel, dør av kreft, preget ham selvsagt sterkt da diagnosen forelå.
–Men sykdommen førte definitivt gode ting med seg. Jeg erfarte at vi har et helsevesen i Champions League, og privat var det fantastisk å oppleve så mye omtanke – ja, det ble en slags stopp i livet som førte masse godt med seg. Etter behandlingene jeg var gjennom har jeg knapt hatt bivirkninger.
–Hva gjør du om ti år?
–Jeg ser ikke for meg at jeg er pensjonist. Jeg håper jeg kan realisere et filmmanus som jeg akkurat nå jobber med.
–Og filmen skal handle om?
–En historisk ulykke på Helgelandskysten, med en historie som også innbefatter kjærlighet, litt sånn som Titanic.
London venter
–Hva ser du mest fram til å gjøre den dagen pandemien er over?
–Da vil jeg reise til London, som jeg ofte gjør for å se fotball, gå på pub og oppsøke steder der jeg kan høre fantastisk kirkemusikk, som St. Pauls Cathedral eller Westminster Abbey. Det gleder jeg meg virkelig til!
Vil du lese om flere ansatte i kirkene i Rælingen?
Her kan du lese om menighetspedagog Ingrid Brandsæter
Her kan du lese om kateket Monika Skaalerud
Her kan du lese om renholder Trine Granlund
Her kan du lese om kantor Åse Torill Løvoll
Her kan du lese om konsulent Mette Andreassen
Her kan du lese om ungdomsprest Espen Robsham Kjørven